Den forholdsvis lange snuten og de oppreiste ørene er en av Pumiens tydelige kjennetegn. Halen er en klar indicator på rasens temperament – alltid logrende og høyt hevet. Ørene er oppreiste tipper forover. Bakbena er sterke og potene er elastiske med harde negler. Medium lengde på pelsen skiller den tydelig fra ”halvbroren” Puli, og den blir heller ikke så lett møkkete eller floker seg til rastafletter.
Fargene på pelsen varierer fra sort, alle typer grå, rødlig brun og noen ganger hvit. Alle fargene er godtatt, men de må være i kun en ren farge.

Pumi er en flerbrukshund. Den er en kraftig og interessert gjeterhund som alltid er klar for å gjøre sin plikt. Men den er også en god vakt- og jakthund. Det er sannsynligvis terrieren i den som gir de gode jaktegenskapene. Den skal også være en meget dyktig rottefanger.
   Alltid i beredskap, årvåken, full av energi og iver. Alltid klar til å sprinte på den minste lyd gjør den perfekt til å passe store hus og bygninger. De er veldig smarte og lærer veldig raskt. De er veldig knyttet til sin eier og er i familieliv en snill, glad og rolig hund, men kan være mistroisk til fremmede mennesker uten. Som en skikkelig vakthund vil den bjeffe høyt og kontinuerlig, men den kan læres til å bjeffe bare et par ganger hvis det er noe. En pumi vil gå veldig bra sammen med barn.

Høyde: 33-48 centimeter.
Vekt: 8-15 kilo.

Pumien er ikke anbefalt for et liv inne i en leilighet. Dette er en stor hund i liten kropp og trenger arbeidsoppgaver og plikter. Hunden skulle ideelt sett bodd på en gård hvor den lett finner egne arbeidsoppgaver som å holde vakt på tomta eller passe buskapen. Skulle den bo i et urbant miljø må man finne andre oppgaver til den så den er opptatt. Dette kan gjøres ved å trene agility hvor pumien gjør det meget bra, eller andre leker som å jage pinne eller frisbee.

Forventet livstid: 12-13 år.

Pelsen til en pumi er lett å stelle. Den vil ikke floke seg så lett, og enkelt stell og klipp vil gjøre så den ser velstelt ut. Pumien røyter ikke og er derfor avhengig av klipp i ny og ne. Hår må nappes fra innsiden av ørene.
Ved utstilling kreves et mer nøye stell.

Pumien er avlet frem på 1700-tallet. Den er en krysning mellom Puli og franske eller tyske gjeterhunder, sannsynligvis Pomeranian eller Hutespitz. Sannsynligvis er det eldgammelt terrierblod i dens årer også. Rasen er utviklet over 300 år og har oppnådd stor popularitet i sitt hjemland. Den var først nevnt ved navn i 1815, men det var ikke før 1920-årene at den ble akseptert som egen rase. Utviklet til å drive buskapen er den tøff, energisk, høylytt og utrolig dedikert til sitt arbeid og oppgaver.
Ungarn har flere raser som er utviklet for å passe buskapen, men pumien er kanskje ikke så godt kjent utenfor landet. Det kan være på grunn av dens ”bondske” opptreden, den er nemlig en ekte gjeterhund med sterk personlighet og ALLTID klar arbeid. Pumien er kjent som en byhund i Ungarn, mens pulien er mer benyttet på slettene i fjellet.
   Pumien fikk sin anerkjennelse i FCI i 1966, og rasen var lite kjent utenfor Ungarn fram til 1970 tallet. I 1973 ble den første Pumien fraktet til Finland, og i 1985 til Sverige. Senere kom den også til Tyskland, Nederland, Italia, og på 1990-tallet til USA. I Sverige og Finland blir omkring 100 Pumier registrerte hvert år. I 2004 ble Pumien tatt inn i den Amerikanske kennel Club Foundation Stock Service program, og dermed ble den Ungarske Pumi Club of America opprettet.